Forskningsrådet bruker en definisjon som i teorien er enkel: FoU er systematisk arbeid med faglig usikkerhet og mål om ny kunnskap. I praksis er det ikke alltid lett å se hvilken side av grensen en aktivitet faller på. Her er de vanligste eksemplene vi møter.
Dette teller som FoU
Utvikling av ny algoritme eller metode. Hvis dere lager en ny måte å løse et problem på, og løsningen ikke er tilgjengelig fra før, er det FoU. Det gjelder selv om problemet i seg selv er kjent.
Bransjespesifikk maskinlæring. Modeller trent på egne data, for et spesifikt formål som ikke dekkes av eksisterende modeller, er sterke FoU-kandidater. Det samme gjelder tilpasning av store språkmodeller til fagdomener der off-the-shelf ikke er godt nok.
Ny integrasjonsmetode med faglig usikkerhet. Ordinær API-integrasjon er ikke FoU. Men hvis integrasjonen krever at dere løser et nytt teknisk problem, for eksempel sanntidssynkronisering mellom systemer med ulike datamodeller, kan det kvalifisere.
Prototyping med hypotesetesting. Systematisk utprøving av ulike tekniske tilnærminger, med dokumenterte resultater og justeringer underveis, er klassisk FoU-arbeid.
Ny produksjonsprosess. Industriselskaper som utvikler nye fremstillingsmetoder, materialprosesser eller prosesskontrollsystemer treffer ofte godt.
Dette teller ikke som FoU
Ordinær funksjonalitetsutvidelse. Å legge til et nytt felt i et skjema, lage et nytt dashboard eller bygge en ny integrasjon mot et kjent API er vanligvis ikke FoU.
Kundetilpasning. Skreddersøm av kjent programvare for en spesifikk kunde faller utenfor. Det er leveranse, ikke forskning.
Rutinepreget vedlikehold. Bugfiks, oppdatering av avhengigheter og generell drift kvalifiserer ikke.
Markedsundersøkelse og forretningsutvikling. Å analysere et marked, designe en forretningsmodell eller teste prisstrategi er ikke FoU, selv om det er viktig for selskapet.
Brukerdesign uten teknisk usikkerhet. UX-arbeid og designprosesser er som regel ordinær tjenesteyting. Unntak finnes, men grunnlaget for FoU må ligge i den tekniske utviklingen.
Den vanskelige mellomtingen
De fleste prosjektene vi ser befinner seg i gråsonen. Et typisk eksempel: et selskap bygger et nytt produkt der mesteparten er kjent teknologi, men én komponent krever noe som ikke er gjort før.
Da er løsningen å avgrense FoU-prosjektet til den komponenten, ikke søke for hele produktet. SkatteFUNN-reglene tillater at et prosjekt er en avgrenset del av et større utviklingsarbeid.
Dette er en av tingene vi jobber mest med i kartleggingsfasen: å identifisere hvilke deler av det dere gjør som faktisk teller, og formulere prosjektbeskrivelsen slik at det er tydelig.
Søknaden er ikke en beskrivelse av alt dere gjør. Den er en beskrivelse av den delen som faktisk er FoU.
Neste steg
Usikker på om prosjektet ditt havner på riktig side av grensen? Ta kontakt for en gratis kartlegging. Vi går gjennom hva dere driver med og gir dere et klart svar.